Barn- og unges digitale arena

Boka Generasjon.com (2007)er skrevet Elise Seip Tønnessen. Den omhandler mediekulturen hos barn og unge som er født rundt tusenårsskifte. Disse ungdommene har opplevd en medierevolusjon. Tønnessen fulgte en gruppe barn fra de var 4 år frem til femtenårsalderen. Ved hjelp av innhentete opplysninger fra observasjoner, barn- og foreldreintervju, har hun satt søkelyset på på barnas samliv og møte med stadig ny teknologi. Medieteksten er konkret, spesifikk og forankret i et kulturelt omfang med globale implikasjoner. Det er forfatterens refleksjon over barn og unges bruk, interesse og tolkninger av mediene ut i fra resultatene av undersøkelsen som kommer frem i boka. Hun tar opp viktige temaer knyttet til kjønnsroller, lesing, utviklingen av tekstkompetansen og sammensatte tekster.

Hun kaller ungdommen "Sesamgenerasjonen". De vokste opp med flere kanaler på fjernsynet, datamaskiner tilkoblet Internett og mobiltelefoner. Teknologien er i rask endring og disse barna har lært seg at det stadig kommer bedre og nyere utgaver av teknologiske duppeditter som gir større utbytte enn det de har allerede har. Det å sette seg inn i og lære seg ny teknologi er for dem en positiv utfordring. Dette lærer de ikke av foreldre og lærere, men av jevngamle.

På fritiden viser "Sesamgenerasjonen" at de behersker flere medier parallelt. Det er stor forskjell på jenter og gutters bruk av mediene. Dette kommer også frem i forskning gjort av ITU. Tidsbruk, holdninger og aktivitetene er forskjellig. Enkelte gutter utvikler en spesialisert kompetanse innen spill, de er opptatt av musikk, video og teknisk utstyr. Jenter er opptatt av underholdningsverdien, sosiale samspill og hvor de utvikler tekstkompetanse gjennom chatting.

Det er mange tanker som slår meg etter å ha lest boka sett i lys av det som opptar meg. Som lærer i ungdomskolen har jeg merket meg at guttene er blitt faglig svakere enn jenter. Det virker som om mange gutter kjeder seg og viser lite engasjement i timen. Er det fordi undervisningen og aktivitetene blir for ensidig? Mange erfarne lærere holder fast ved tradisjonell undervisning der de pedagogiske oppleggene er basert på at elevene må sitte stille, fordype seg i arbeidsoppgavene og gjøre en ting av gangen. Slik elevene arbeider med mediene på fritiden, ved å gjøre bruke flere medier parallelt, er ikke et tema. Min erfaring er at der jeg åpner opp for å la de elevene som ønsker det(særlig utagerende elever) få høre på musikk samtidig som de arbeider med skolearbeidet; konsentrere de seg bedre, fordyper seg bedre i fagstoffet og lar seg ikke så fort avlede av andre i klasserommet.

Hva bruker vi digitale verktøy til i skolen? Som regel brukes Pc-en til tekstskaping. På den måten ivaretar vi jenters interesse for tekstskriving. Gutters bruk av nettet som er i forhold til spill, video og musikk blir i liten grad ivaretatt. Hvert fjerde barn spiller hver dag. Dataspill tilhører den beskjeftigelsen barna gjør på fritiden. Flere mål i Kunnskapsløftet er formulert slik at vi også skal ta bruk dette i undervisningen for å utvikle digitale ferdigheter, selv om forskere er uenige i hvilken grad spillene fører til læring (ITU). Utfordringene lærerne står overfor er i hvor stor grad det skal integreres i undervisningen. Tønnessen nevner at unge mannlige lærere er mer innovative og eldre kvinnelige lærere er mer restriktive i bruken av digitale verktøy. På mitt arbeidssted stemmer det at yngre mannlige lærerne tør å bruke nye verktøy og ser muligeheter til å ta i bruk dette i undervisningen, mens eldre lærere (flest kvinner) ønsker ikke å bruke nye verktøy både fordi de ikke har kunnskapen og derfor ikke ser læringseffekten av det. Mange av de sisitnevnte vil nok hevde at skolen skal holde på det gamle mønsteret og være en motkultur til det elevene gjør på fritiden. Jeg (kvinne, snart senior)tror det er viktig at skolen prøver å bygge videre på de unges mediekompetanse. Den medieverden som elevene oppsøker i fritiden er fascinerende og underholdene, rask, intens, variert og utfordrende. Sett i lys av dette blir skolehverdagen enkel og kjedelig noe som gjør at særlig mange gutter mister interesse. I arbeidet med bl.a. sammensatte tekster kan elevene bruke sosiale nettverk i samarbeidet om en tekst, arbeide med bilder, lyd og video i produktet slik at både gutter og jenter kan får bruke sin digitale kompetanse. Etter å ha lest boka og sammenlignet med den skolekulturen jeg er vant med, har ikke skolen noe valg. Undervisningen må bli mer sammensatt og variert. Vi lærere må være mer åpen og kritiske til nye læringsstrategier. Vi må beholde noe av den tradisjonelle undervisningen, men vi må også i større grad møte elevene der de er.

http://www.universitetsforlaget.no/boker/mediefag/katalog?productId=794101

http://www.itu.no/Emnekategori/1084535301.9/forskningviser/view

http://www.udir.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&laereplanid=127655&visning=5&sortering=2&kmsid=127663