Picasa nettalbum

Picasa nettalbum er et gratis program fra Google. Ved hjelp av dette programmet kan man redigere bilder som blir lagret på Pc`en. Programmet er enkelt og redigering av bilder gjøres i en annen fil slik at råformatet ikke ikke forandres. I tillegg kan man kan legge til tekst, lydeffekter og musikk. Dette programmet egner seg godt til skolebruk.

I faget Kunst og håndverkfaget må elevene levere dokumentasjon og prosessbeskrivelse av det praktiske arbeidet som blir utført. Designoppgavene er mange, alt fra designe funksjonelle gjenstander til design av hus. Elevenkan ta bilder underveis fra skisser til ferdig produkt. Ved å legge inn lyd kan de også forklare utfordringer de fikk underveis i arbeidet. Dette programmet er en god erstatter for Powerpointen som er blitt brukt i mange andre sammenhenger. Det at man kan legge til lyd kan gi elevene større digitale utfordringer.

Filmen kan lastes ned i andre programmer og publiseres, men i alle multimodale tekster som gjøres må man være inneforstått med konsekvensene dette kan medføre. Både personvern og Åndsverksloven må overholdes

Barn- og unges digitale arena

Boka Generasjon.com (2007)er skrevet Elise Seip Tønnessen. Den omhandler mediekulturen hos barn og unge som er født rundt tusenårsskifte. Disse ungdommene har opplevd en medierevolusjon. Tønnessen fulgte en gruppe barn fra de var 4 år frem til femtenårsalderen. Ved hjelp av innhentete opplysninger fra observasjoner, barn- og foreldreintervju, har hun satt søkelyset på på barnas samliv og møte med stadig ny teknologi. Medieteksten er konkret, spesifikk og forankret i et kulturelt omfang med globale implikasjoner. Det er forfatterens refleksjon over barn og unges bruk, interesse og tolkninger av mediene ut i fra resultatene av undersøkelsen som kommer frem i boka. Hun tar opp viktige temaer knyttet til kjønnsroller, lesing, utviklingen av tekstkompetansen og sammensatte tekster.

Hun kaller ungdommen "Sesamgenerasjonen". De vokste opp med flere kanaler på fjernsynet, datamaskiner tilkoblet Internett og mobiltelefoner. Teknologien er i rask endring og disse barna har lært seg at det stadig kommer bedre og nyere utgaver av teknologiske duppeditter som gir større utbytte enn det de har allerede har. Det å sette seg inn i og lære seg ny teknologi er for dem en positiv utfordring. Dette lærer de ikke av foreldre og lærere, men av jevngamle.

På fritiden viser "Sesamgenerasjonen" at de behersker flere medier parallelt. Det er stor forskjell på jenter og gutters bruk av mediene. Dette kommer også frem i forskning gjort av ITU. Tidsbruk, holdninger og aktivitetene er forskjellig. Enkelte gutter utvikler en spesialisert kompetanse innen spill, de er opptatt av musikk, video og teknisk utstyr. Jenter er opptatt av underholdningsverdien, sosiale samspill og hvor de utvikler tekstkompetanse gjennom chatting.

Det er mange tanker som slår meg etter å ha lest boka sett i lys av det som opptar meg. Som lærer i ungdomskolen har jeg merket meg at guttene er blitt faglig svakere enn jenter. Det virker som om mange gutter kjeder seg og viser lite engasjement i timen. Er det fordi undervisningen og aktivitetene blir for ensidig? Mange erfarne lærere holder fast ved tradisjonell undervisning der de pedagogiske oppleggene er basert på at elevene må sitte stille, fordype seg i arbeidsoppgavene og gjøre en ting av gangen. Slik elevene arbeider med mediene på fritiden, ved å gjøre bruke flere medier parallelt, er ikke et tema. Min erfaring er at der jeg åpner opp for å la de elevene som ønsker det(særlig utagerende elever) få høre på musikk samtidig som de arbeider med skolearbeidet; konsentrere de seg bedre, fordyper seg bedre i fagstoffet og lar seg ikke så fort avlede av andre i klasserommet.

Hva bruker vi digitale verktøy til i skolen? Som regel brukes Pc-en til tekstskaping. På den måten ivaretar vi jenters interesse for tekstskriving. Gutters bruk av nettet som er i forhold til spill, video og musikk blir i liten grad ivaretatt. Hvert fjerde barn spiller hver dag. Dataspill tilhører den beskjeftigelsen barna gjør på fritiden. Flere mål i Kunnskapsløftet er formulert slik at vi også skal ta bruk dette i undervisningen for å utvikle digitale ferdigheter, selv om forskere er uenige i hvilken grad spillene fører til læring (ITU). Utfordringene lærerne står overfor er i hvor stor grad det skal integreres i undervisningen. Tønnessen nevner at unge mannlige lærere er mer innovative og eldre kvinnelige lærere er mer restriktive i bruken av digitale verktøy. På mitt arbeidssted stemmer det at yngre mannlige lærerne tør å bruke nye verktøy og ser muligeheter til å ta i bruk dette i undervisningen, mens eldre lærere (flest kvinner) ønsker ikke å bruke nye verktøy både fordi de ikke har kunnskapen og derfor ikke ser læringseffekten av det. Mange av de sisitnevnte vil nok hevde at skolen skal holde på det gamle mønsteret og være en motkultur til det elevene gjør på fritiden. Jeg (kvinne, snart senior)tror det er viktig at skolen prøver å bygge videre på de unges mediekompetanse. Den medieverden som elevene oppsøker i fritiden er fascinerende og underholdene, rask, intens, variert og utfordrende. Sett i lys av dette blir skolehverdagen enkel og kjedelig noe som gjør at særlig mange gutter mister interesse. I arbeidet med bl.a. sammensatte tekster kan elevene bruke sosiale nettverk i samarbeidet om en tekst, arbeide med bilder, lyd og video i produktet slik at både gutter og jenter kan får bruke sin digitale kompetanse. Etter å ha lest boka og sammenlignet med den skolekulturen jeg er vant med, har ikke skolen noe valg. Undervisningen må bli mer sammensatt og variert. Vi lærere må være mer åpen og kritiske til nye læringsstrategier. Vi må beholde noe av den tradisjonelle undervisningen, men vi må også i større grad møte elevene der de er.

http://www.universitetsforlaget.no/boker/mediefag/katalog?productId=794101

http://www.itu.no/Emnekategori/1084535301.9/forskningviser/view

http://www.udir.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&laereplanid=127655&visning=5&sortering=2&kmsid=127663

Sammensatte tekster

I kunnskapsløftet er sammensatte tekster et hovedområde. Digitalt sammensatte tekster er en kombinasjon av tekst, bilder og lyd. Å arbeide med ulike digitale verktøy i en sammensatt tekst åpner for nye uttrykk og kreativ utfoldelse.

Comic Life

Dette er et enkelt verktøy der elevene kan arbeide med bilde og tekst i tegneseriesjangeren. Bildene kan være tegninger og fotografier. Teksten er korte setninger som passer inn i snakkebobler.Kompetansemålene i kunst og håndverk skal elevene arbeide med bilder, manipulere og bruke ulike funksjonelle bildebehandlingsprogram.Ved å bruke et verktøy som Comic Life vil man ivarta grunnleggende ferdighetene i faget i håp om å øke den digitale kompetansen ved å produsere tekst og bilde. Verktøyet er morsomt, det lager lyd, man kan velge skrift, plassering, format, rotere og forandre farge. En oppgave der elevene skal utarbeide en tegneserie eller en plakat vil det si å arbeide med tegneferdigheter, skrift, farge og komposisjon. Dette verktøyet kan brukes som forarbeidet til de aktuelle oppgavene for å sette søkelyset på komposisjon, det kan være aktuelt i barneskolen og for elever som trenger tilpasset opplæring. I ungdom skolen vil jeg ikke anbefale dette verktøyet. Mange motoriske ferdigheter blir erstattet med klipp og lim, det tar tid og ikke minst er programmet ikke gratis

Xtranormal

Dette er et morsomt verktøy der elevene kan arbeide med tekstskaping i animasjonsfilm-sjangeren. Programmet kan brukes i språkfagene engelsk og fransk. Det er et nettbasert applikasjon som ikke trenger å lastes ned. Det er alltid morsomt å arbeide med animasjoner, og det er lett å sette seg inn i. Elevene kan lage både korte og lengre manus i ulike sjangre. Programmet har gode muligheter til å stimulere tekstproduksjon i tråd med Kunnskapsløftet. Jeg vil tro at elevene opplever dette programmet som motiverende og meningsfylt, og det kan bidra til samarbeid og variert undervisning. Ulempen ved programmet er at det bruker lang tid for å lagre det som blir gjort underveis.

Vil du besøke Nettsiden min??

https://sites.google.com/a/ga.hivolda.no/elimil/

Tenkeverktøy

Mindomo - et nettbasert tankekart

Tankekart er en del av studieteknikken som elevene lærer seg for å strukturere lærestoffet. Elektroniske tankekart er derimot forholdsvis nytt og er i tråd med elevenes og Kunnskapsløftet generelle del om digitale ferdigheter. Nettbaserte tankekart som FreeMind har vi brukt på skolen der jeg arbeider. Det kommer stadig fler. Mindomo har noe av de samme egenskapende. Det er gratis, lett anvendelig og kan anbefales i skolesammenheng. Det kan deles med andre og man kan eksportere det videre som bildefil. Her kan man få tilgang til andres tankekart og dele eller publisere eget. Slike verktøy gjør det lettere å dele og bygge kunnskap.

Fordelen ved å bruke elektroniske tankekart, fremfor papirvesjonen, er at det kan deles med andre medelever og lærere. I sammensatte tekster kan elevene lage hyperkoblinger til blant annet ulike verktøy og lenker de vil bruke for tekstskaping. Det hjelper til på en oversiktlig måte å strukturere og samle stoffet. Læreren kan på et tidlig tidspunkt komme inn å veilede, få muligheten til å følge med på valgene de gjør og hvilke kilder elevene velger å bruke.

Ulempen med elektroniske tankekart er jo selvførglig at elevene må ha tilgang til Pc og Internett, noe som fortsatt ikke er en selvfølge. Mindomo er et ypperlig samarbeidsverktøy, men flere kan ikke være inne på kartet og arbeide samtidig.

http://www.mindomo.com/edit.htm?m=aa54336b2054458e824a5a06000788c4

Sosial web som læringsarena

Mange unge bruker web 2.0 med stor entusiasme daglig. I skolesammenheng virker derimot de samme elevene umotiverte og uinteressert. Foredragsholder ved Kansas State University i USA M. Wesch setter søkelyset på hvordan skolen kan bruke sosial web som en arena for læring, engasjement og samhandling. Neil Salwin stiller seg på den annen side kritisk til at skolen hodestups skal tråkke inn i elevenes enemerker og bruke sosiale medier i undervisningen, uten å stille fornuftig og kritiske spørsmål til hvilke læringsutbytte deltakerne eventuelt vil ha.

Det har lenge vært snakk om å gjøre skolen bedre, mindre kjedelig og mer IKT- basert. Etter det Kunnskapsløftets generelle del tilsier, større vekt på digital kompetanse, kritisk vurdering og bruk av kilder, øke kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner (UDI,2008), har det blitt satt fokus på, og sett en sammenheng mellom lærernes kompetanse i den digitale verden og elevenes mangel på motivasjon og lite engasjerende holdning. Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell (ITU,2008)mener skolen må finne nye veier for å få elevene interesserte. Dette kan gjøres ved å øke de digitale ferdighetene og møte elevene i den verden de selv er opptatt av, nemlig sosial web.

Storforbrukerne av sosial web er elever og studenter. De danner små nettsamfunn som hovedsakelig er digitale vennesamfunn hvor de visuelt møtes, legger ut personlige data, bilder, filmer, deler informasjon og opplevelser. Her vises stort engasjement, samarbeid og entusiasme. Selv de svake og umotiverte elevene engasjerer seg her, de innhenter informasjon, leser, reflekterer, kreerer og kommenterer. For dem er dette et leketøy som har underholdningsverdi og et tidsfordriv. Få vet at det ligger mye uformell læring i arbeidet og det er dette skolen kan se nærmere på.

Den tradisjonelle undervisningen bør forandres og se i retning av nettopp den læring som skjer utover og mot den uformelle læringen som finnes utenfor klasserommet, mener Welsch. De fleste elever og studenter ønsker å lære og skolen må ikke stenge sosial web ute fra skolen. I dagens skole blir imidlertid elevene passive tilskuere til den kunnskapen en foredragsholder formidler, og dette gjør at de kun oppnår en knapp og verifisert informasjon som skal til for å bestå eksamen. Ved at elevene aktivt benytter Internet og sosiale medier vil de kunne innhente informasjon, tolke, lære å være kritiske til egne og andres tekst og videreutvikle denne kunnskapen. Elevene blir på den måten ansvarlige og delaktige til egen læring samtidig som de samarbeider og diskuterer. Kunnskap skapes i samhandling med andre, og flere sammen kan bygge kunnskap (Wesch,2008).

Den britiske forskeren N. Selwyn fra London Knowledge Lab mener på sin side at skolen bør stille kritiske spørsmål til å ta i bruk web 2.0 i undervisningen. Selv om mange har blitt ganske gode på teknologien, er det fortsatt mange som ikke er aktive bidragsytere på nettet. Elevene fungerer best på dette området når de tar initiativ selv og de ønsker å ha denne geskjeften som sitt friområde uten at knyttes opp mot læring. Læreren er en viktig rollemodell. Han eller hun må ha god kompetanse i digitale verktøy og kunne formidle lover og regler på en tilfredsstillende måte. En må være sikker på at bruken knyttes opp mot kompetansemålene. Det er viktig at alle elevene først og fremst kan bruke verktøyet til å finne relevant informasjon, bli kritiske, dele kunnskap og kunne samarbeide for effektivt å fremme læring, men han påpeker at ikke all læring behøver å deles og ikke all læring er morsom læring. Hvis sosial web skal brukes i et læringsøyemed, bør den enkelte skole utvikle sin egen alternative læringsarena (Selwyn,2008).

Det er viktig å ha variert undervisning. Sosial web kan være et potensielt utdanningsverktøy og er i tråd med Kunnskapsløftets generelle del. Gjennom sosial web kan skolen finne eksempler på hvordan læringsarenaen kan brukes. Men det er viktig å gå forsiktig frem, være sikker på hva man gjør og hvilke læringsutbytte det ligger i den metoden man velger. Uansett hvilken metode som benyttes vil det være lærerens engasjement og kompetanse som er avgjørende om elevene blir engasjerte og interesserte.


Referanseliste

Solhjell, Bård Vegard: Sosial web, et potensielt utdanningsverktøy, Nyhet, 2008
Tilgjengelig fra:
http://www.itu.no/Nyheter/site_search?text=kunnskapsminister%20bård%20solhjell
Sist lastet ned 23.01.09

Wesch, Michael: ANTI-TEACHING: CONFRONTING THE CRISIS OF SIGNIFICANCE, 2008
Tilgjengelig fra:
http://www.cea-ace.ca/media/en/AntiTeaching_Spring08.pdf
Sist nedlastet 23.01.09

Wesch, Michael: A Portal to Media Literacy, 2008
Tilgjengelig fra:
http://www.youtube.com/watch?v=J4yApagnr0s
Sist lastet ned 23.01.09

Selwyn, Neil: Web 2.0 applications as alternative environments for informal learning - a critical review
Tilgjengelig fra:
http://www.oecd.org/dataoecd/32/3/39458556.pdf
Sist lastet ned 23.01.09


Salwyn, Neil: Sosial web og læring. ITU 2008
Tilgjengelig fra:
http://www.itu.no/Nyheter/1224493677.04
Sist lastet ned 23.01.09

Kunnskapsløftet, LÆREPLAN for grunnskolen og videregående opplæring, 2006
Tilgjengelig fra:
http://www.ils.uio.no/studier/naturfag/ppu/laereplaner/Kunnskapsloeftet.pdf
Sist lastet ned 23.01.09